Et tysk firma med navn Engelhardt & Co hadde utformet anlegget etter en arkitektkonkurranse. Både tegninger, maskiner og annet utstyr ble levert av firmaet fra Furth i Bayern. For å binde det mangfoldige bygningskomplekset sammen opererte firmaet med en felles ytre grunnform, samme takvinkler og utførelse i upusset mur med rikt dekorativt utstyr i hvit puss (border, gesimser og lisener).

 Bryggerikomplekset i Lervig ble med årene lite hensiktsmessig for moderne drift. I 1974 ble et nytt anlegg innvitet på Forus, og produksjonen og tapperiet ble gradvis flyttet over hit. Fra begynnelsen av åtti-tallet sto bygningene tomme og forlatt, og slik skulle det forbli i to årtier.

Tou hadde vært en nøkkelbedrift i Stavanger, og sysselsatt en betydelig mengde mennesker, også i tilknyttede virksomheter som flaske- og etikettproduksjon. Ikke få av Stavangers innbyggere kan fortelle at de har hatt sommerjobb på bryggeriet, med tapping, transport etc.

Tou Bryggeri ble i 1990 en del av Nora Industrier, datterselskap av Ringnes AS. Det hører med til historien av driften ved Ringnes Tou på Forus ble nedlagt 15.august 2003. Tou-ølet brygges fra denne dato i Arendal og på Gjelleråsen i Oslo.

Det tidligere flaggskipet i Stavangers industri ble senket til enorme protestbølger og følelsesmessige utbrudd. 107 arbeidere mistet jobben. I en periode var Ringnes’ produkter boikottet av et stort antall innbyggere i Stavanger, med moralsk støtte fra selveste ordføreren. En del av kompetansen fra det tidligere bryggeriet ble videreført da Lervig Aksjebryggeri ble stiftet.

 I perioden etter 1980 sto altså den eldste, nå vernede bygningsmassen tom, og gjennom tyve år satte vær, vind, dyr, planter og andre elementer sitt preg på lokalene.

På nittitallet ble brygghuset fra 1966 (nå Scene 1) brukt sporadisk av kunstnere som atelier og bolig. De nyeste bygningene mot Lervigsveien var i bruk som kontorer noen få år. Anlegget tilhørte Orkla Eiendom fram til Rune Runestad og Svein Aase kjøpte det hele på slutten av 90-tallet. Runestad og Aase stiftet selskapet Tou Næringspark og etablerte sin virksomhet Stavanger Installasjon (og datterselskapet Stavanger Automasjon) i lokalene.

I 1999 utarbeidet Næringsforeningen Stavanger Øst og Stavanger kommune i felleskap ”Urban Sjøfront Storhaug – visjon for sentrumsnær byomforming” (Helen & Hard / Asplan Viak Stavanger). Det ble bl.a. vektlagt at kunst og kultur skulle være et sentralt element i byutviklingen, og anlegget til Gamle Tou Bryggeri ble foreslått som sentrum i en kulturakse.

Prosjektleder Kristin Gustavsen tok våren 2001 kontakt med kunstnermiljøer og inviterte til en felles satsning i det gamle bryggeriet. Målet ble definert til å utvikle et kraftsenter for ulike kunstformer, med produksjonslokaler/atelier, visningsrom og tilstøtende virksomhet for å gi kunstnere gode rammer for sin virksomhet, publikum et nytt sted med fokus på nye kunstopplevelser, samt innhold og mangfold som del av byutviklingen i området.

 Det som nå kalles Scene 2 ble åpnet, et bjelkelag ble saget over og marmortrappen kom til syne. I juni/juli 2001 ble det første 2-ukers kulturarrangementet avviklet.  Stavanger kommune, Norsk Kulturråd og Rogaland Fylkeskommune bevilget midler, og arbeidet med å planlegge rehabilitering av bygningsmassen kunne starte. Driftsselskapet Tou Scene AS, ble stiftet i 2002 av Urban Sjøfront AS med 50 aksjer, 25 kunstnere med én aksje hver og 5 initiativtagere med 5 aksjer hver.

Sommeren 2002 ble også Scene 1 innlemmet i Tou Scene. En ny bar, nye toaletter og kontor ble innredet. Parallelt gikk arbeidet med å prosjektere rehabilitering av den vernede bygningsmassen på 2.600 kvm. Prosjektet fikk status som ”lokalt kulturhus med omland” i Kultudepartementet. En 20+20 års leiekontrakt med huseier Tou Næringspark ble signert 31.januar 2003.

Ølhallene var ikke en av denne kontrakten. Imidlertid fikk Tou Scene lov til å disponere lokalene ved leilighet, mot å sørge for nødvendige tiltak for offentlig godkjennelse. Ved hjelp av en sponsoravtale med firmaet Kruse-Betong ble hallene tømt for 76 øltanker i januar-februar 2003. Den 8.mars 2003 åpnet den internasjonale vandreutstillingen Møteplass i regi av Rogaland Kunstnersenter, og ølhallene var etablert som et av de mest interessante lokalene for visning av billedkunst i regionen.

 De arealene som innbefattes i av Tou Scenes leiekontrakt utgjør det gamle, vernede bygget pluss Scene 1. Dette er fordelt på totalt 7 bygningskropper (tårnet, trappetårnet, hallen, tverrfløyen, tankrommet, kunstfløyen og maskinhallene).

Rehabiliteringen av bygget, med et areal på 2046 m2, ble påbegynt i juni 2004. Tou Scene ble stengt for publikum fra oktober 2004 og ut april 2005. Et siste byggetrinn gjenstår (de 2 maskinhallene, som utgjør 437 m2), og er pr.2007 ikke påbegynt. Det nye senteret ble åpnet 29.april 2005 av kultuminister Valgjerd Svarstad Haugland.

Tilstanden i bygget var tildels meget dårlig, og full utskifting av de fleste dører og vinduer var nødvendig. Det ble fjernet noen gamle tanker, og støpt noen nye gulv, Det ble lagt nytt tak over maskinhallen og kunstfløyen, og laget et lite nybygg for cafeens kjøkken, ellers ble det meste av strukturen stående slik den var. Helt nye anlegg ble montert for VVS, strøm, ventilasjon og brannmeldere.

De har vært søkt å beholde gammel infrastruktur der det er hensiktsmessig, og en har forsøkt ikke å skjule inngrep som ble gjort som følge av omlegninger i bryggeridriften. Rehabiliteringen skulle i størst mulig grad være transparent i forhold til det opprinnelige byggets struktur og materialer. Kabelføringer mv. skulle ikke dekkes til.

Som grunnprinsipp for standarden ved rehabilitering av lokalene gjaldt at de kun skulle pusses opp til et akseptabelt minimumsnivå der alle overflater er støvbundet, men der brukere selv kunne velge å oppgradere lokalet ytterligere.