Info

07 mai

Utstillingen ID-camp

ID-camp intervjuene er inspirasjonen til utstillingen i Atelierhuset 2.etasje. Her finner du foto, film, tekst, installasjon, spill, tegneserie og mer. Kunstnerne forholder seg fritt til intervjuene som en idébank. Og hva er mest sant? Hvordan du framstiller din virkelighet eller hvordan en kunstner gjør det?

19 mars

ID Camp - et fortellingsprosjekt

Velkommen til hovedprosjektet i Tou Camp 2012, som handler om identitet. Intervjuer med 30 personer fra Stavanger finner du som tekst og video her på touscene.com. Mennesker med ulik bakgrunn, alder og posisjon forteller om ting som er viktig for deres identitet.

Takk til dere som har stilt opp og delt fortellingene deres med oss!
Takk til 3.års studenter ved UiS fjernsynsproduksjon og spesielt til Kaya Roppestad for å ha laget intervjuene.

Eirik Bø, kurator | Nils Henrik Asheim, Tou Camp | Sigmund Trageton, UiS

Se videoene her, eller se dem på vimeo

ID Camp

Olav

Olav

Olav har bodd på Kvitsøy hele livet. Likevel er han en tydelig figur i bybildet i Stavanger. Han selger krabber, hummer, reker og fisk på kaia i Stavanger hver lørdag og søndag, året rundt.

Irene

Irene

- Arbeidsplassen min er torget. Eller nå er det Domkirkeplassen. For torget i seg selv, tusenårsstedet, er jo helt ødelagt. Det er så forblåst, og det er ingenting som tar av for vinden. Alt er bare trist og kjedelig. Jeg savner benker og blomster.

Alfred

Alfred

I et hvitt hus i Wesselsgate i Stavanger bor Göteborgeren Alfred Lilja (21) sammen med to andre svensker. Fire gitarer står i stativ på gulvet i den spartansk innredede stuen. Ved siden av gitarene står en forsterker og et pedalbrett som man kobler el-gitaren i. Kong Harald er innrammet og henger på hedersplassen oer peisen med to norske flagg ved sin side.

Birte

Birte

- Jeg husker at jeg som liten ville reise å hjelpe fattige folk. Jeg tenkte også veldig mye på at jeg ville jobbe med hendene, og å sy.

Det er nettopp dette Birte driver med nå. Hun eier og driver Brudesalongen ved Breiavannet sammen med Hilde Valseth.

Oda

Oda

Oda har gått på teateret i to år. Hun synes det var gøy med skuespill på skolen, og meldte seg på og kom med på første forsøk.
- Vi øver jo på å bli skuespillere, og denne våren har vi øvd på å gjøre ting uten rekvisitter. Vi får kanskje en stol og så skal vi late som vi spiser middag uten at vi har de tingene vi trenger. Det er vanskelig, men jeg synes det går veldig bra. Når jeg blir stor håper jeg at jeg får være med i mange teaterstykker og at folk spør om autografen.

Tobias

Tobias

Selv om Tobias bare er fem år, har han levd lenge nok til å ha lært seg å filosofere over meningen med livet. Det er lørdag, og fotballkamp mellom Liverpool og Manchester United. Tobias sitter i sofaen med stefar Andreas som følger ivrig med på kampen. Han bryter ut i et skuffelsessukk idet laget hans taper ballen. Da dunker Tobias han lett på skulderen. - "Husk at familie er viktigere enn fotball, da".

Gunnar

Gunnar

Gunnar liker hverdager. Han er en tilhenger av dem. En hverdag for ham er å stå opp, spise frokost for å så gå på skolen. Hvis han har permisjon står han opp, spiser frokost og går et sted for å skrive. Han synes det er viktig å ha en plass å gå til. Et sted å disiplinere seg. Hjemme er det for mye annet å tenke på. Det er det ofte også på hytta.

Eirik

Eirik

Eirik er oppvokst på Tasta. Her er det ifølge han fantastisk å feire 17. mai og å fiske. Han har spilt fotball når han var yngre, men var aldri noe god. Han ble derfor tilbudt å bli maskot på laget. Dette førte til at han sluttet med fotball og begynte i å spille trommer i Tasta skolekorps. Noe han heller ikke var så god til, men noe han synes var veldig kjekt.

Sofie

Sofie

En liten pike står på togstasjonen med sine foreldre. - Nå må du være flink pike og ikke grine, sier de til henne før hun går på toget. Og det skulle hun ikke heller. Mens hun sitter på toget, på veg bort fra foreldrene, til et annet hjem for å gå på skole. - Jeg skal aldri noen sinne bli glad i noen igjen, tenkte Sofie Margrethe Gilje, syv år gammel.

Peringe

Per Inge

"Jeg sa at han bare skulle sette regningen på Diplom Is. Ja vel, sa han." Det var en tid da Per Inge Torkelsen (59) klarte å lure et helt pressekorps til å tro at han skulle hoppe fra toppen av et hotell. Nå merker han at alderen begynner å ta han igjen.

Jila

Jila

Jila har bodd i Stavanger siden august, men i Norge i fire år. Hun tar master i kunst- og kulturvitenskap på Universitetet i Stavanger. - I begynnelsen var det veldig vanskelig med dialekter, men ved hjelp av gode venner så har jeg klart å gå igjennom studiene her.

Ronny

Ronny

Ronny Sele vokste opp på Ålgård. Moren og faren skilte seg og faren flytta til Sola. Deretter vokste Ronny opp både hos mor og far. Han mistet faren sin når han var 13 år gammel.
- Jeg husker bilturene med ham. Vi kjørte rundt i distriktet og utforska.

Anne Kristine

Anne Kristine

Anne Kristine har vokst opp på Hinna. Hun gikk på idrettslinja på St. Svithun og har tatt bachelor på Bi i Stavanger i økonomi. - Jeg vokste opp på Hinna med en mindre bror og foreldre. Foreldre som var travle, men likevel veldig mye til stede. Jeg vokste opp i en veldig familiekjær familie som var mye sammen på tvers av generasjoner.

Christian

Christian

Dj Technohippie, Cwisso, Chissa, Meyer eller Christian. Etter ti år i utlandet er han tilbake på Borestranden. Christian (28) flyttet til Stavanger fra Tyskland når han var ti år. Foreldrene, Peter og Ingvil som begge er leger, hadde fått jobb ved Stavanger Universitetssykehus. For Chrsitian som var tospråklig gikk overgangen fra en småbytilværelse i Tyskland til "storbyen" Stavanger fint.

David

David

David Picket visste at han måtte forandre livet sitt, og det gjorde han. Han gikk fra å bo på gaten og bli høy hver dag, til å stå på scenen for å få folk til å le. David ble standup komiker. Han forteller ikke vitser, men historier. Kanskje litt annerledes fra de mest kjente standup-komikerne, men det funker! I følge David selv, er han en bullshitter. Han bare finner morsomme måter å prate om ting som har skjedd. Enkelt og greit med andre ord, hadde han bare ikke hatt så dårlig hukommelse. - Narkotika ødelegger minnet ditt. Jeg har hukommelse som en gullfisk.

Gulale

Gulale

Den største gleden er å gjøre andre glad. Dette er Gulale Samiei sitt favorittordtak, og hun sier det til seg selv hver eneste dag før hun går ut. Hun går fra Tasta til jobben på Johannes Læringssenter hver dag, uansett vær.

Steffen

Steffen

Steffen vokste opp i et lite rødt hus på Våland. Han og kameratene spilte litt fotball på Teknikeren, men Steffen fikk aldri være med så han måtte stå i mål. ”Jævlig kjedelig”. Han hadde et romantisk syn på turn. Tenkte de kom til å henge i ringer å gjøre kule ting, men det endte opp med at de måtte gjøre rare danser på gulvet. Steffen gikk også en liten periode i Stavanger skiklubb, men i mangel på snø ble den karrieren kort. En karriere som varte betydelig lenger var roinga.

Marike

Mareike

Mareike Bechtel Wang har bevist at ordtak ikke alltid stemmer. Hun er profet i egen by. Hun kom inn på Rogaland teater på grunnlag av en løgn. 22 år senere har hun egen garderobe og spilt i utallige roller. Teateret har siden hun var seks år gammel vært hennes plass.

Leanda

Leanda

Tilbake i Stavanger får Leanda beskjeden. En dag etter alle de andre. Dette er hennes historie.

Egil

Egil

Som 17-åring hadde han ingen plan, og tok den første jobben han kunne få. 40 år senere pakker ikke Egil Oliversen aviser lengre, han bestemmer hvordan den skal se ut. − Jeg begynte bare, og fortsatte og fortsatte og fortsatte. Det var ikke et bevisst valg at jeg skulle bli typograf, det var mer tilfeldighetene som styrte det.

Nora

Nora

Nora er oppvokst på Tasta og har bodd der i 19 år. Som den minste i søskenflokken innrømmer hun selv at hun har blitt litt bortskjemt. - Jeg har hatt en veldig god oppvekst. En av grunnene til jeg synes det, er at vi har hatt et veldig familiekjært nabolag.

Sabahat

Sabahat

- Foreldrene mine ble skilt når jeg var 6-7 år. Jeg bodde sammen med moren min og etter hvert broren min også. Jeg bodde hos mamma fram til jeg reiste til Norge. Vi hadde et godt liv. Vi hadde alt. Vi var verken fattige eller rike, men vi hadde alt.

Nils-Henrik

Nils-Henrik

Nils-Henrik vokste opp på en gård i Hof. Når han skulle gå på videregående søkte han seg til Skagerak International School i Sandefjord. - Den gangen så husker jeg at det var interessant for at da måtte vi flytte fra Hof. Jeg følte jeg lærte med der enn det jeg hadde gjort på en vanlig videregående skole. Nivået på skolen var høyere.

Wenche

Wenche

Wenche har bodd på Tasta hele livet og føler seg trygg veldig trygg der. - Det er utrolig trygt å bo i Stavanger. Om det går på at jeg er vant til å være her eller om det faktisk er så trygt vet jeg ikke. Jeg har nettopp, for tre uker siden, begynt å låse ytterdøra.

Randi

Randi

Randi Olden vender alltid tilbake til politikken uansett hva hun snakker om. Enten det gjelder dykking, hva hun liker i Stavanger eller mat. Hun er medlem i De Grønnes parti. Hun er opptatt av dykking, både for opplevelsen og for å se forandringene som skjer i miljøet under vann.

Marianne

Marianne

- Jeg sier alltid at jeg ikke giftet meg med hans yrke, men med han som person. For jeg kunne ikke tenkte meg å være tannlege. Det ergrer han. Han er et rolig avbalansert menneske, og jeg har nysgjerrighet, uro og aktivitet. Vi utfyller hverandre.
Personen hun snakker om grunnen til at hun flyttet til Norge.

Ritu

Ritu

Ritu Gupta er født i Kongsberg, men oppvokst i Lier. Hun har Indiske foreldre og har bodd i Stavanger rundt et halvannet år. Her jobber hun som klesdesigner.
- Oppveksten min var helt fantastisk. Jeg har ikke så veldig stor familie i Norge, men vi var alltid mange folk. Valget mitt om å bli klesdesigner falt veldig naturlig i og med at jeg hadde vært med mamma og pappa i butikkene deres i alle år.

Kjell

Kjell Bjarne

- "Det kunne like gjerne endt med døden." 15.mai 1971. Kjell Bjarne Jensens skift var ferdig. Han skulle hjem til Stavanger og feire 17.mai. Som oljearbeider i Nordsjøen hadde 21-åringen spart opp noe penger han skulle bruke på å utforske Europa i sommerferien. Det gikk ikke helt etter planen.

Torgeir

Torgeir

Torgeir Nordbø flyttet fra byens beste vestkant til et rekkehus på Hinna da han var 13 år. Eller 16. Eller 10. Han husker ikke helt. Men han husker at foreldrene nettopp hadde skilt seg. At han savnet det gamle huset på Eiganes. At han skatet, og fikk en bestevenn som gjorde det samme. Torgeir var en av dem som ble mobbet litt, og som mobbet tilbake. En som av og til fikk være med, av og til ikke. Han gledet seg til å begynne å drikke. Mye. Men så oppdaget han Stavanger-bandet Purified in Blood. De lærte ham å hate - på den riktige måten.

Rudolf

Rudolf

Rudolf Olufsen har hatt utallige jobber og tillitsverv i løpet av hans innholdsrike liv. – "Jeg klarer bare ikke slutte å engasjere meg, sier han." I en leilighet i Tjensvolltorget bor en sprek 81-åring sammen med kona. Fra stua har han utsikt over tre ishaller, Radisson-hotellet, havet – ja, Stavanger by. Her har han bodd de siste femti årene. Men i oppveksten bodde han i litt mer landlige omgivelser. Rudolf Olufsen vokste opp på Ålgård, tre mil sør for Stavanger, med mor og far, to brødre og ei søster.