ID Camp

Da butikken han jobbet i ble nedlagt, måtte 17 år gamle Egil Oliversen se seg om etter en ny jobb. Tilfeldigvis hadde han en kamerat som skulle slutte å kjøre avisbilen for Stavanger Aftenblad, og de trengte dermed noen som raskt kunne ta over.

− Det var jo bare å lempe avisene på og av. Det var en jobb, også var det jo en grei arbeidsplass også, forteller Oliversen og tenker på hvor anderledes jobben hans er i dag.

Foran skjermen
Rundt i Stavanger Aftenblads kontorlandskap høres lyden av hurtige tastetrykk og summende stemmer en tidlig fredags ettermiddag. Foran to store dataskjermer sitter den 58 år gamle mannen godt tilbakelent i kontorstolen sin. Han er hverdagslig kledd i mørkeblå genser og bukse, med brillene plassert på hodet, over det hvite håret.

− Jobben går ut på å presentere stoffet på en fin måte, enkelt sagt. Reint og ryddig, sier han og kikker mot dataskjermene, hvor noen blanke avissider står oppe, klare for å fylles med innholdet til morgendagens utgave av Stavangers største avis.

Oliversen flyttet fra Stavanger til Hommersåk for snart 35 år siden for å følge kjærligheten. Siden den gang har han fått to barn og blitt bestefar. Til tross for at han setter pris på nærheten til naturen på Hommersåk, ser han ikke bort ifra at han etter hvert kan trekke mot barndomsbyen igjen.

Vokste opp på Våland
Oliversen er født og oppvokst på Våland i Stavanger. Faren hans døde da han var seks år, og etterlot seg kone og fem gutter.
− Det var sikkert tøfft for moren min å sitte igjen alene med fem gutter. Selv var hun vel 30 år da. Det er rart å tenke på når jeg ser 30 år gamle jenter i dag. Stort eldre enn det var ikke moren min, og der satt hun med fem gutter i 1960. Det var ikke helt enkelt tror jeg. Moren giftet seg igjen kort tid etter, og søskenflokken økte med to brødre til. Guttene kom godt overens, og Oliversen har gode minner fra oppveksten på Våland.
− Det var jo nesten ute på landet. Det var helt anderledes. Jeg husker vi tok bussen, og det kostet 25 øre. Folk hadde jo ikke biler heller den gangen.
Det var etter ti års skolegang og et år med handelsskole at Oliversen startet sin karriere i Stavanger Aftenblad.

Spennende enkelt
Etter å ha arbeidet både på setteriet og som korrekturleser fikk han tilbud om å begynne i lære som typograf, en jobb han nå har hatt i over 30 år.
− Det var enklere å si at det var vår jobb den gangen, for det var jo litt mer spesielt enn det er nå. Vi måtte lage sidene fysisk. Vi stod der med svære skråbord, og stoffet kom ut i en lang remse. Vi brukte kniv og skar det til, og bygget opp sidene sånn.
− Det høres tungvint ut?
− Jo, men bare tenk i forhold til bly. Når de jobbet i bly var det jo enda mer tungvint, så det var jo mye enklere. Men nå er det jo veldig enkelt når vi bare kan gjøre det på skjermen.
− Savner du noen gang å gjøre det på den gamle måten?
− Nei, det gjør jeg ikke. Du har mye mer muligheter nå, og det har blitt mer spennende. Det er lettere å gå fra tanke til idé. Det er bare et lite tastetrykk så har du gjort det.

Teknikken tar oss igjen
Som typograf er Oliversen i en yrkesgruppe som stadig utfordres av hurtig digital utvikling, noe han som tillitsvalgt i Grafisk fagforening stadig får 
erfare. Han synes det er vaskelig å gjøre seg opp en klar tanke om yrkets framtid.
− Nei, hva skal vi tenke om det? Teknikken tar oss igjen, og alt blir jo bare enklere. Fram til nå har vi hatt et lov- og avtaleverk som har sagt at det er vi som har rett til å gjøre denne jobben, men det er i feaevel.
Oliversen er godt kjent i redaksjonen. Han peker og viser hvor de forskjellige sitter: journalistene, redaktørene og fotografene. Kollegaene henvender seg stadig til han med en hyggelig tone.
− Mange stusser på at jeg har jobbet så lenge i samme bedrift, men så lenge det har vært så mye utvikling så er det jo en form for bevegelse eller en utfordring. Det har ihvertfall ikke blitt kjedelig.
Så til tross for at han havnet i yrket ved en tileldighet, er han glad for at han i dag driver med noe han brenner for.
− Ja, jeg har nok havnet på riktig hylle.

5 faste spørsmål

Hvor kunne du ikke tenke deg å bo?
- Det må bli utover mot Tasta. Det 
kommer av at jeg ikke har vokst opp der. Det er litt fremmed for meg.

Hva funker ikke i Stavanger?
- Kanskje kommunikasjon, altså kollektiv
transporten. Jeg merker det på trafikken inn til byen. Før kjørte jeg inn på 25 minutter, nå står jeg 
uansett i kø. Så de burde nok hatt et bedre tilbud som hadde gjort at folk hadde tatt buss, tog og båt mye mer.

Hva slags yrke kunne du aldri valgt?
- Å jobbe på gamlehjem med gamle folk, og alt det som hører med det. Det har jeg vanskelig å se for meg at jeg kunne trivdes med. Jeg tror ikke jeg hadde egnet meg til det.

Hva slags arrangement ville du aldri gått på?
- Jeg kunne aldri tenkt meg å gå på noe som bare fokuserer på kjønn. Og politisk kunne jeg aldri tenkt meg å gå på noe arrangement som var med på å finansiere eller fremme høyresiden.

Hvilket bygg ville du revet?
- Parkeringshusen på Jorenholmen. Det er ikke akkuratt fint for byen, og det er jo skjemmende der det står.